Seiden på Grønland

Seiden i Eirik Raudes saga

 


 Volven – skulptur av Lexow Hansen. Nasjonalgalleriet

 

Norrøne kvinner var betydningsfulle både som kultutøvere i magisk/religiøs praksis i hele Norden og innenfor mytologien, som gudinner, volver, norner, diser, valkyrjer og jotunkvinner.

Særlig var volvene høyt respekterte. Kvinnelige volver fantes både i mytologien og i virkelighetens verden. Volven var en spåkvinne, ofte runekyndig, som hadde kunnskap om fortid og fremtid og hadde stor autoritet.

Den mest berømte volven i norrøn mytologi er volven i Voluspå, som rett og slett betyr Volvens Spådom. Voluspå er det mest storslåtte av eddadiktene og forteller om verdens og gudenes historie fra urtiden, gjennom historien, til undergangen i Ragnarok og i tiden etter Ragnarok.

I Eirik Raudes saga kan vi lese om den mest kjente volven i sagalitteraturen, Torbjørg Lillevolva på Grønland. Sagaen forteller at det var uår på Grønland omkring år 1000.

I bygda Herjolvsnes bodde Torbjørg, som ble kalt Lillevolva. Hun var den yngste av 10 søstre som alle hadde vært spåkoner. Storbonden i bygda Torkjel fant ingen annen utvei enn å invitere Lillevolva for å få rede på om uåret skulle fortsette.

Bonden bygde en seidhjell, en opphøyet benk der Torbjørg skulle sitte under seansen. Seiden kunne ikke utføres uten sang, som ville sette Lillevolva i ekstase.

Innledningsvis ble det fremført en vardlokkur, en magisk sang eller kved som tok sikte på å lokke frem hjelpeåndene. Deretter ble det galdret, antagelig en slags falsettsang med gjentagelse av bestemte runer og galdrer for å sette Lillevolva i transe. Lillevolva selv brukte tromme.

Slik gikk det til når Torbjørg Lillevolva seidet:

«Så slo kvinnene ring om hjellen, Torbjørg satt oppe på den.

Da kvad Gudrid kvedet så godt og fagert at ingen av dem som var til stede, syntes han noen gang hadde hørt et kvede bli fremført med vakrere stemme.

Spåkonen takket henne for kvedet og sa at nå var mange vesener kommet til stede, og de hadde syntes det var vakkert å høre på at kvedet ble så godt fremført – «men» sa Torbjørg – «før har de villet skilles fra oss og ikke høre på oss. Og nå ser jeg flere. Til deg, Torkjel, kan jeg si det, at dette uåret ikke kommer til å holde seg lenger enn vinteren ut..»


Etter at volven hadde sagt dette, gikk folk frem til volven, og hver og en spurte etter det som han helst ønsket å vite: «Hun hadde mye godt å si, og det gikk oftest slik hun hadde sagt.»

 

Kilder:

Eirik Raudes Saga

Eddadiktet Voluspå

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

14.11 | 16:57

Så flott at museene kjøper skulpturene. Forstår at Odin er hentet fra Osebergskipet Hvor har du funnet modeller til de andre?

...
14.11 | 12:35

Hei
Jeg har laget tyve guder fra mytologien som er solgt i museene i flere land .

...
16.10 | 22:08

Hallo May. . Veldig fine, dine runer. Jeg fordyper meg for tiden i runenes geometri og synes dine runer er presise. Skulle gjerne ha utvekslet erfaringer. Mail?

...
08.10 | 15:06

Veldig interessant side. Hadde det vært mulig å fått en spesifikk kilde eller forklaring på hvilke runer som hører til de forskjellige grupper(målruner,etc..?)

...
Du liker denne siden