Runenes historie

Runenes historiske bakgrunn

 

 

Klyversteinen fra Stånga, Gotland. Her finner vi for første gang hele runerekken i Den eldre Futhark. Klyversteinen dateres til ca. 400-tallet.

Runene har eksistert som skrifttegn fra ca. 100-200-tallet e.Kr. og helt frem til slutten av 1300-tallet. For et par år siden er det funnet en runestein i Mandal som viser seg å være fra 200-tallet. Dette er et kraftfullt bevis på at runer har blitt brukt lenge før vikingtiden. De aller fleste runesteiner er fra vikingtiden, og langt færre fra så langt tilbake som yngre romertid og folkevandringstid.

 

Her er en av de eldste runesteinene i Norden – Einangsteinen fra 300-tallet. Den er funnet i Gardbergfeltet i Vestre Slidre i Oppland.

 

 Teksten  på Einangsteinen er risset inn med Den eldre Futhark, og tolkning av teksten er slik:

Jeg, Gudgjest malte runeinnskripten»

 Det finnes i dag rundt 6000 runeinnskrifter, hvorav halvparten er svenske. I Norge er det funnet rundt 1600 runeinnskrifter.

 

 Hogganviksteinen funnet i 2009 nær Mandal. Dette er et eksepsjonelt funn, siden vi har så få runesteiner fra folkevandringstiden her i Norge. Denne steinen er foreløpig datert til 200-300-tallet. Det gjenstår flere undersøkelser før alle fakta om steinen er klar.

Det er gjort runefunn i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Sveits, Italia, Romania, Polen, Ukraina og Ungarn. Men det er fremdeles usikkert når og hvor runene oppsto. Flere teorier drøftes uten at en endelig konklusjon er trukket.

Arild Hauge skriver:

- Det er lansert mange teorier om runenes opphav. Noen av teoriene har flere tilhengere enn andre, men alle teoriene har det felles at ingen av dem kan bevises 100 prosent.

Ingen runeinnskrift, slik vi kjenner runene, kan med sikkerhet dateres til før år 200 e. Kr.

Selv velger jeg å følge teorien om at det er grunn til å tro at runene oppstod blant goterne eller andre germanske stammer i traktene rundt Svartehavet i det 2.- 3. århundre.

Antakelig er runene inspirert av blant annet det greske og det latinske alfabetet.

 Runene spredde seg siden nordover med folkevandringene. De som tok runene i bruk, var foruten gotereherulere og de øvrige germanske stammene, tyskerne og friserne i Sør- og Mellom-Europa og englenderne i vest. Nordmennene, danskene, svenskene, islenderne, grønnlenderne, samene osv. var brukerne i nord.

 Mens runene var i bruk kun i noen hundre år på Kontinentet, ble runer risset langt inn i vikingtiden i Storbritannia. Men det er i Nord-Europa, særlig Skandinavia, at runetradisjonen har holdt seg lengst, helt mot 1400-tallet.

Vi har vel alle lært på skolen at skandinavene lærte å lese og skrive da kristendommen ble innført på 1000-tallet.

Det er ikke tilfelle.

Riktignok ble folk i Skandinavia kjent med det latinske alfabetet da kristendommen kom, men da hadde de både lest og skrevet i 800 år!

Runene forsvant ikke da kristendommen vokste frem i Skandinavia. Runene levde side om side med det latinske alfabet i flere århundrer, helt frem til 1400-tallet.

Ordet rùnrùnar eller rùnir har følgende betydninger:

  • hemmelighet, hemmelig kunnskap, lærdom, skaldskap
  • hemmelig eller hviskende samtale (i skaldskap)
  • trolldomstegn
  • rune, runetegn
  • bokstav

Runene ble altså brukt til forskjellige formål, som skrifttegn, men også i magiske, rituelle og religiøse sammenhenger.


De tre runerekker.

Den eldste såkalte germanske runerekken vi kjenner til er Den eldre Futhark. Den består av 24 runer og bærer navnet etter første bokstav i de første seks runene: FE, UR, THURS, ASS, REID, KEN. Dette er den mest kjente og mest brukte runerekken i dag.


Senere ble Den eldre Futhark utvidet til 28, deretter opp til 33 runer i Den anglosaksiske Futhork og brukt i Storbritannia for å tilgodese talespråket som det utviklet seg der.


I Skandinavia på 800-tallet ble Den eldre Futhark redusert til 16 runer. Denne runerekken kalles Den yngre Futhark.


Kilder:

Arild Hauge:

http://www.arild-hauge.com/historie.htm

I begynneksen var runer ,

av Terje Spurkland,

utgitt på Cappelens Akademiske forlag/Landslaget for norskundervisning, 2001.

ISBN: 82-02-19680-9.

Gerd Høst: Runer –

Våre Eldste Norske Runeinnskrifter. Aschehoug 1976.

ISBN 82-03-08068-5

 

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

14.11 | 16:57

Så flott at museene kjøper skulpturene. Forstår at Odin er hentet fra Osebergskipet Hvor har du funnet modeller til de andre?

...
14.11 | 12:35

Hei
Jeg har laget tyve guder fra mytologien som er solgt i museene i flere land .

...
16.10 | 22:08

Hallo May. . Veldig fine, dine runer. Jeg fordyper meg for tiden i runenes geometri og synes dine runer er presise. Skulle gjerne ha utvekslet erfaringer. Mail?

...
08.10 | 15:06

Veldig interessant side. Hadde det vært mulig å fått en spesifikk kilde eller forklaring på hvilke runer som hører til de forskjellige grupper(målruner,etc..?)

...
Du liker denne siden